Hva skjer når historien brukes og misbrukes i krig og konflikter?
Ukrainske journalister, redaktører og akademikere kjemper nå en hard kamp for å imøtegå den russiske versjonen av Ukrainas historie. Dette arbeidet er en viktig del av den ukrainske motstanden mot den russiske invasjonen.
Dette seminaret setter søkelys på hvordan historie brukes og misbrukes i krig og konflikter. På seminaret vil vi belyse hvordan ukrainske medier arbeider for å demme opp for den russiske historiepropagandaen. Det er et stort behov for å få fram dette også i vestlige medier, som en motvekt til Putins historiefortellinger.
Seminaret vil også trekke tråder tilbake. Fortellingen om den russiske «befrielsen» av områder som Donbas henter mye av sin retorikk fra sovjetisk propaganda tidlig på 1920-tallet. Vi vil også se på hvordan misbruk av historien var en sentral del av konflikten i Kosovo og ellers på Balkan på 1990-tallet.
Bakgrunn:
Den russiske invasjonen i Ukraina har på nytt satt søkelyset på hvordan historie kan tjene som krigspropaganda.
Samtidig er det ikke første gang at historien brukes og misbrukes. Under den russiske revolusjonen skal ledende bolsjeviker ha sagt at plakater var en mer effektiv seiersstrategi enn kuler og kanoner. I krigene på Balkan på 1990-tallet ble også mytiske versjoner av historien brukt som en legitimering av krig og konflikter.
Også i Norge og ellers i Europa har vi sett en økende bevissthet om hvordan historier fra konflikter blir formidlet, ikke bare gjennom historiebøkene, men også i filmer, TV-serier og ikke minst gjennom mediene.
Et nylig avsluttet EU-prosjekt (RePAST) viser hvordan forskjellige versjoner av historien preger ulike deler av samfunnet.
Vi vil sette søkelys på et felt som kan virke vanskelig, men som også er preget av modige mennesker som overlever og som gir håp. Kan historien hjelpe oss til å forstå det som skjer i Ukraina?
Hvem er med?
Kenneth Andresen (dosent og medieforsker ved UiA) har de siste 23 årene forsket på hvordan historiefortellinger påvirker ulike deler av samfunnet. Han har særlig undersøkt hvordan journalister på Balkan greier å leve og jobbe videre etter å ha opplevd krig og konflikter og hvilken rolle medier har i formidling av konflikthistorie. Han vil dele om sitt arbeid på Balkan og i EU-prosjektet RePAST.
Jana Sverdljuk (postdoktor ved UiA) er fra Ukraina, og har bodd og forsket i Norge i flere år. Hun har de siste årene forsket på mediers formidling av COVID-19 – pandemien gjennom å bruke computer-baserte modeller. Hun har også forsket på mediers framstilling av innvandrere i Norge.
Yngvild Sørbye (faglitterær forfatter og sovjethistoriker) har siden
invasjonen publisert en rekke artikler om Ukrainas kunst, kultur og
historie, flettet sammen med hendelser fra den pågående krigen. Hun har utgitt en antologi om diplomaten og feministen Aleksandra Kollontaj og bidratt til flere bokverk om norsk-russiske relasjoner gjennom tidene. Hun har jobbet som journalist, og har reist i Ukraina.
Rullestoltilpasset lokale
