Langdryge planprosesser skader byene. Fravær av omforent forståelse for hensikt med, og mål for byutviklingen, fører til at plan og byggesaker ofte preges av manglende respekt, tillitt, og forståelse mellom hovedpartene. By- og stedsutvikling betinger godt samvirke mellom velfungerende myndigheter, kompetente konsulenter og ansvarlige utbyggere, men er for ofte mangelfullt. I stedet for å vekte sektorhensyn i forhold til felles mål, vektes sektorhensyn opp mot hverandre; så ser man så hva man har igjen. Prosjektet startet som «den nydelige kåpen» men ender opp som «et stusselig lommetørkle» som ingen hverken trenger eller vil ha.
I tillegg fører nye krav til utilsiktede samfunnsutfordringer.
Krav om at 100% av utviklingen skal skje på allerede bebyggede arealer, ønske om arealpositivitet, og gjenbruk av byggematerialer revolusjonerer aktørbildet på rekordtid. I tillegg har Brexit sendt de internasjonale pensjonsfondene til Norge for å investere. Resultatet vi ser nå er at alle de små og mellomstore utbyggerne er forsvunnet. Kun de store med egen bank har råd til å investere og ta risiko med utbyggingen i byene.
Vi risikerer å stå ovenfor et raskt økende klasseskille, og vi klarer ikke engang å bli enig om hvilke plattform vi skal bygge vår bærekraft på.
Effektive planprosesser kan gi store merverdier, både for utviklere, innbyggere og næringslivet. Hvordan bør det gjøres? Forskning som felles faktagrunnlag for byutviklingen kan gi oss noen svar.
Sentrale utfordringer som vi ønsker å adressere:
Program:
Introduksjon og velkommen
Minde som eksempel: Hva er konsekvensen for byens næringsliv og innbyggere?
Debatt med politiker, forsker, utbygger, innbygger, spørsmål fra salen
