Norske barn er for lite fysisk aktive, og leker mindre utendørs enn før. Flere av dagens skolegårder preges av for lite areal og dårlig kvalitet, til tross for at gode uteområder er avgjørende for barns psykiske og fysiske helse og utvikling.
Det er et paradoks at det finnes arealkrav til bøttekott og parkering ved skolen, men ikke til skolegården.
Det er på høy tid med en nasjonal dugnad på skolegårder.
Hvordan kan skolegården gjøre barn og unge mer fysisk aktive? Hvorfor er skolens uteområder så viktige for barns utvikling? Og ikke minst, hvordan skal politikerne våre sørge for at alle barn og unge får den skolegården de fortjener?
En rapport (2019) fra Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) har avdekket at gode uteområder er avgjørende for barns psykiske og fysiske helse og utvikling. Rapporten anbefaler å sette av 30 kvadratmeter med utearealer per elev, når det skal bygges nytt i grunnskolen. Smertegrensen går ved 20 kvadratmeter per elev. Blir utearealene mindre enn det, blir resultatet lett asfaltørkener og lite plass til naturinnslag og variert topografi som er viktig for lek og aktivitet.
Dessverre ser vi fra praksis rundt om i landet at skolens uteområder ofte er for små og at innholdet ikke møter barnas behov for lek og fysisk utfoldelse, særlig i tettbygde strøk. Per i dag finnes det ingen forskrifter som pålegger kommunene å ha en viss størrelse eller kvalitet på uteområdene for barna. Tidligere har vi sett en stor innsats for å bedre inneklimaet i norske skoler og barnehager, men uteområdene blir fortsatt forsømt.
Onsdag 17. august inviterer vi til faginnlegg og samtale:
Vel møtt til Arendalsukas viktigste skoletime!
"Et samfunn i endring, krever også en skole som fornyer seg."
Fra stortingsmelding 28 (2015-2016)