Lesesenteret inviterer til to paneldiskusjoner om to tema som diskuteres til stadighet: Prøver i skolen, og boka og langlesingens plass i et digitalisert klasserom.
1. Hvem er det egentlig som bestemmer over prøvene som brukes i skolen?
I diskusjonen om norsk skole løftes ofte "prøvetrykket” i klasserommet frem som et problem. Men selv om ulike former for prøver er en del av hverdagen for elevene på skolen, er det faktisk bare prøvene fra Utdanningsdirektoratet som er obligatoriske. I tillegg må elevene gjennomføre ulike prøver, av ulike grunner, som er bestemt av skoleeiere eller skolene selv.
Parallelt med bekymring om konsekvenser av prøvetrykk og vurderingspress, ytrer lærerne selv ønske om tester som kan gi dem kunnskap om elevenes ferdigheter. Men flere kommersielle tester og prøver som brukes i klasserommet er ikke basert på forskning, og har ikke dokumentert kvalitet.
Valg av prøver og omfanget av dem får konsekvenser for elevene og for undervisningen. Men hvilke prøver trenger skolen og lærerne – og hvorfor? Hvem er det som skal bestemme det? Og hva – eller hvem – er det egentlig som styrer disse valgene?
2. Er digitaliseringen nødt til å presse ut bøkene og langlesingen i skolen?
To ting blir stadig tydeligere: Vi trenger å øve på leseferdighetene og konsentrasjonsevnen gjennom å lese lange, sammenhengende tekster, og vi gjør mindre og mindre av det. Også på skolen. Blant annet leser norske skoleelever færre hele bøker på skolen, enn elever i de andre nordiske landene.
Samtidig satses det stort på digitaliseringen av klasserommet. I en rekke norske kommuner får elevene utlevert Chromebook eller Ipad allerede i første klasse, og flere kommuner har gått helt bort fra fysiske lærebøker.
Hva er det som står i veien for den lange lesinga på skolen? Er det en uunngåelig konsekvens av digital utvikling, eller handler det også om holdninger og kunnskap? Hvordan kan vi få til at elever i en moderne norsk skole faktisk forholder seg til boka og lange tekster - selv om de har Chromebook?
Rullestoltilpasset lokale
