STATSBORGERSKAP TIL SALGS?
Hvem er egentlig velkommen i Norge?
De siste fem årene er det blitt mye vanskeligere å få permanent opphold og statsborgerskap i Norge. Alle innvandrere – uansett om de kom for å jobbe, for å gjenforenes med familiemedlemmer, eller som flyktninger fra krig – må oppfylle kravet om å være økonomisk selvforsørget.
De som ikke tjener nok penger, blir gående på midlertidige tillatelser.
I etterkant av «flyktningkrisen» i 2015 ble det innført en rekke nye krav for å få permanent oppholdstillatelse i Norge. Det ble blant annet obligatorisk å gjennomføre avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, og kravet til avsluttende karakter har også blitt hevet, først for permanent opphold, og så for statsborgerskap.
Viktigst i denne sammenheng er imidlertid at det ble innført et nytt krav til selvforsørgelse, der innvandrere som søkte permanent opphold måtte vise at de hadde inntekt over omtrent 250 000 kroner for å kvalifisere. Kravet ble innført uten at man gjorde beregninger av hvem som eventuelt vil streve med å oppfylle det.
Inntektsstatistikk viser at spesielt flyktninger og kvinner kan bruke svært lang tid på å nå inntektsnivået.
I 2020 ble statsborgerloven endret, og permanent oppholdstillatelse kreves før man kan søke om statsborgerskap. Dermed vil de som ikke har tjent nok penger, heller ikke ha utsikter til å bli norske borgere. Samtidig har personer med høyere inntekt nå fått et kortere botidskrav og kan oppnå statsborgerskap raskere.
Hva betyr det at vi i stadig større grad knytter rettigheter i Norge til hvor mye penger du tjener?
Skal vi selge statsborgerskap?
NIBR-forsker Anne Balke Staver beskriver endringene i reglene og presenterer funn og spørsmål fra arbeidet med forskningsprosjektet Regulating migration and membership through monetary requirements.
Det blir kommentarer fra blant andre: