I vår har en debatt om underordning versus likestilling tatt mye av debattplassen i avisene Dagen og Vårt Land. Debatten begynte med at Sofie Braut, som blant annet er spaltist i Vårt Land, sa i et intervju at hun var underordnet sin mann i deres ekteskap og at hun så på dette som et godt ideal. Et slikt utspill skapte naturlig nok reaksjoner. Tidligere kultur og likestillingsminister Abid Raja kaller debatten et gufs fra fortiden i NRK Ytring.
Selv om noen kan bli overrasket over at underordning fremdeles er et tema for debatt, kan det virke som debatten har bidratt til å sette ord på noen underliggende og underkommuniserte ideal som fremdeles er til stede i noen kristne kretser. Og kanskje ikke kun i kristne miljø? Kan rester av underordningsteologi også være med på å forklare hvorfor likestilling er et tema som samfunnet ikke er ferdig med, men stadig må jobbe aktivt med?
Utfra de forskjellige debattinnleggene er det tydelig at spørsmålet om kvinners underordning har konsekvenser for familieliv, samfunnsliv og kirkeliv. Det er dette spenningsfeltet vi ønsker å sette søkelyset på i «Mellom underordning og likestilling» med Norges Kristne Råd, Ansgar høyskole og MF vitenskapelig høyskole som arrangører. Hva er de samfunnsmessige konsekvensene av at noen religiøse miljøer fremholder underordning som et ideal? Hva er forholdet mellom ideal og virkelighet? Hvilke konsekvenser får underordningsteologi for kvinners plass i lederstillinger i kirke og samfunn?
Rullestoltilpasset lokale
