Naturen utgjør menneskers levegrunnlag og bidrar hvert år med tusenvis av goder til milliarder av kroner til den globale økonomien. Men jordens befolkning driver rovdrift på naturen. Halvparten av plantene på kloden er borte. Verdens dyrebestander er blitt halvert i løpet av 40 år. 75 prosent av land og 80 prosent av hav er endret. Også i Norge forsvinner den villmarkspregede naturen bit for bit.
Tap av natur og biologisk mangfold er en varslet krise som utgjør en økende trussel ikke bare mot verdiskaping og finansiell stabilitet, men også menneskenes livsgrunnlag. Det er helt avgjørende at vi finner løsninger.
Finansnæringen har ligget i front for å øke forståelsen for klimarisiko i næringslivet og økonomien. For å sikre avkastning og investeringer må også naturrisiko bli en del av finansforetakenes risikovurderinger, og næringen må behandle naturrisiko på lik linje med andre risikoer.
Bankene kan selvfølgelig nekte lån til eksempelvis alle nye hytte- og eiendomsutviklingsprosjekter. Fondsforvaltere kan ta dem ut av sine investeringsporteføljer. Men løser det problemet? En annen bank eller investor vil jo bare komme inn og gjøre investeringen. Må dette ivaretas i Plan- og bygningsloven?
Hvordan kan banker og kapitalforvaltere bidra til å sikre våre felles naturverdier? Vi ønsker å bli utfordret på hva vi kan gjøre for hindre nedbygging av natur og opprettholde dyremangfold. Derfor inviterer vi viktige meningsbærere til å gi innspill til hva vi i finansnæringen bør gjøre.
Diskusjonen ledes av Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i SpareBank 1 Østlandet og Jannik Arvesen, bærekraftsrådgiver i SpareBank 1 Forvaltning.
Velkommen v/ konsernsjef Richard Heiberg, SpareBank 1 Østlandet
Del 1 - Innledning – En natur under press v/ professor Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen
Del 2 – Paneldiskusjon
Spørsmål 1: Hva bør finansbransjen gjøre?
Kapital er ofte en forutsetning for utvikling. Finansinstitusjonene styrer hvem som får midler til å bygge og utvikle. Hvordan kan bransjen best bidra til å løse problemet?
Spørsmål 2: Der bankene kommer til kort: Hvordan legger myndighetene til rette for arbeidet med bevaring av norsk natur?
Finansbransjen opplever ofte å komme til kort. Dersom det er vedtatt en reguleringsplan for bygging av nye hyttefelt er det vanskelig for en finansinstitusjon å utfordre selve vedtaket, eller naturvurderingene som er gjort. Samtidig vet vi at Norge er en sinke i vern av natur. Globalt jobber vi for et mål om 30 prosent vern av natur, mens her hjemme er 17 prosent av arealet vernet. Villmarkspreget natur utgjør i dag bare 11,5 prosent av arealet i Norge, mot 50 prosent i år 1900. Naturvern og økonomiske interesser står ofte steilt mot hverandre. Hva skal til for å drive utviklingen i riktig retning?
