Skal tilfeldigheter styre hvordan vi bruker norske bistandsmidler?

Skal universitetssykehusene i Norge få mandat til å drive utdanningsprosjekter globalt?

Oslo Universitetssykehus har etablert en egen Avdeling for Global Helse.

Avdelingen har vært i virke siden 2010.

I løpet av årene har prosjektene vokst til prosjekt hvor utdanning i hjemland er hovedfokus.

Oslo universitetssykehus har samarbeidet med NOREC hvor utveksling av helsepersonell både nord-sør og sør til nord har vært et krav. Resultatet av en slik modell er at en får samarbeidet klinisk med helsepersonell i sør som har begrensede ressurser, de får hjelp og veiledning til å bygge en infrastruktur med de ressurser de i dag har. Det viser seg å være lettere å veilede helsepersonell fra sør etter de har besøkt sykehusene i Nord. OUS får også mye igjen av slike samarbeidsprosjekter som økt klinisk og interkulturelt  kompetanse, noe som kommer godt med i sykehusene våre.

Hovedfokus er å utdanne samt hjelpe å etablere kompetansesentre innenfor forskjellige fagfelt.

Under Covid har utdanningsprogrammene og kontakten med våre partnere foregått online. Læringen ut av dette har vært å kombinere klinikk med online kontakt og undervisning noe som kan være en helt ny arena for læring mellom sykehus i nord og sør. Det er per i dag opp til den enkelte avdelingsleder eller direktør i sykehusene våre å bestemme om de er positive eller negative til om det enkelte sykehus skal bidra.

Erfaringen vår viser at om Norge skal bidra til å avhjelpe den Globale Helsepersonell krisa må vi utdanne helsepersonell lokalt.

Oppsummert: Vi klarer å utdanne spesialister i sør uten «Brain Drain» men vi sliter med å få finansiering til slike prosjekt.

Hvem skal finansiere sykehusene?

Vi erfarer at sykehusene faller mellom to stoler når vi skal søke finansiering for utdanningsprosjekter. Det finnes ingen kilder hvor vi kan søke om dette.

NOREC`s modell er bra men begrensende ifht å få finansiering til utdanning av helsepersonell.

Bør Norske Globale helsetjenester koordineres?

Vi erfarer at prosjektene myndighetene innvilger er ad hoc og uten noen form for koordinering av hva Norge skal levere på Globalt. Ønskelig å få noen føringer på hvilke land, fagområder og sykehus som skal prioriteres.

Det hadde vært en styrke for Norske aktører og mottakerland at tjenestene som gis koordineres.