Norge er det landet i Europa som produserer mest elektrisk og elektronisk avfall. Likevel har vi en økonomi som kun er 2,4% sirkulær - langt under snittet på verdensbasis og til andre europeiske land vi gjerne vil sammenlikne oss med. Til tross for høy grad av kildesortering i befolkningen klarer vi ikke å ta ressursene inn i økonomien igjen. Det er rett og slett dårlig stilt med sirkulære løsninger.
Urban mining handler om å se og utnytte ressursene i avfallet vårt. For eksempel inneholder ett tonn mobiltelefoner cirka 150 gram gull, tre kilo sølv og 100 gram kobber, samt sjeldne metaller som platina, rutenium, indium og vismut. At vi ikke henter ut ressursene som ligger i avfallet vårt er ikke bare en katastrofe for klima og miljø, men stor sløsing av økonomiske verdier. Gjenvinning av metaller fra elektrisk og elektronisk avfall representerer en årlig verdi på 120 milliarder kroner på verdensbasis, og økonomien er voksende. Legg til økende mangel på råvarer og problemer i den globale forsyningskjeden, og det burde være enkelt å se at det må tas grep.
Det snakkes mye om verdien av urban mining, som kanskje til og med kan bli mer lukrativ enn tradisjonell gruvedrift. Men for å oppnå effektive og velfungerende løsninger trenger vi systemer, plattformer og kontrollverktøy som gir oss informasjon om tilgjengelig materiale, tidsperspektiv og andre eksternaliteter. Hvorfor henger vi så langt etter, og hva skal til for at vi når EUs mål om være helsirkulært innen 2050?
Atea inviterer til innlegg og samtaler om verdiene og miljøbesparelsene som “gjemmer” seg i norges e-avfall, og hvordan det offentlige, det private næringsliv og privatpersoner må jobbe sammen for å løfte Norge fra bunnplassering til et faktisk sirkulært samfunn.
Rullestoltilpasset lokale
