Bærekraftig helsetjeneste for fremtiden

Det er store krav til omstilling og mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser i kommunehelsetjenesten. Antall personer med demens i Norge vil øke fra ca. 100.000 til 200.000 de kommende årene. Hvordan skal vi håndtere økte behov i en befolkning som blir eldre, samtidig med færre i yrkesaktiv alder? NAV estimerte i 2022 en mangel på 5900 sykepleiere, 700 spesialsykepleiere og 2650 helsefagarbeidere i helse- og omsorgstjenesten som helhet. 

Vi har en fastlegekrise i Norge, og samtidig ser vi at åtte av ti nyutdannede sykepleiere ikke har kommunehelsetjenesten som førstevalg. Sørlandet sykehus HF regner med å måtte ansette 4.500 nye personer de neste årene. 

Ikke bare må kommunene kjempe om de nye som skal ansettes, men en fjerdedel av dagens ansatte i kommunehelsetjenestene i Norge er over 55 år og må erstattes når de går av med pensjon. 

I et bærekraftsperspektiv må tilbud og etterspørsel balanseres. Mennesker, planet og velstand prioriteres, ikke kun økonomi. Dagens debatter handler ofte om hvor mange milliarder av statsbudsjettet vi skal bruke på helse, og hvordan vi må prioritere mellom ulike behov innad i tjenestene. 

Fremover må vi tenke annerledes. Løsningene må i stor grad finnes i kommunehelsetjenestene. Vi må ta i bruk mer teknologi og samarbeide mer og bedre med frivillige og pårørende. Innføring av ny teknologi og nye samarbeidsformer krever omstilling og oppfølging. Hvordan omstiller kommunene seg til å håndtere dette med allerede press på tjenestene? 

Vi er alle en del av løsningen og endel av oss er tilknyttet frivillige organisasjoner og bruker mye tid på dugnad, og kanskje også pårørende. Å være frivillig betyr også å bli inkludert i et felleskap, med fokus på aktivitet, deltakelse, mestring og derav livskvalitet i hverdagen, på tvers av generasjoner. Et tverrsektorielt samarbeid med tilrettelagt for forumer der tverrsektoriell samskapning kan opprettes og mulige holdningsendringer presenteres. 

Å rekruttere og beholde frivillige og pårørende innebærer folk, tid og vilje til det. Frivilligheten og pårørende kan aldri erstatte helsetjenestene, men avlaste og berike den.  

Hva er gevinstene med frivillighet og pårørendearbeid? For den enkelte som mottar hjelp og for den som gir hjelp? Og i et samfunnsperspektiv? Hvordan tilpasser vi oss fremtiden med utdanning og omstilling av personell? Dette er noen av de spørsmålene vi ønsker å belyse i denne spennende paneldebatten som arrangeres av representanter for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Senter for omsorgsforskning og flere Frivilligsentraler.