Innbyggerne i Norge har godt drikkevann og gode avløpsløsninger. Investeringsbehovet framover er samtidig svært høyt, blant annet som følge av klimaendringer, befolkningsutvikling og nye krav til rensing som gjør det nødvendig å oppgradere eksisterende og bygge ut ny infrastruktur for vann og avløp.
Vann- og avløpssektoren har stor betydning for samfunnet vårt, og særlig for helse og miljø. Selv om kommunene den siste femårsperioden har investert for nærmere 70 mrd. kroner er det likevel et investeringsbehov på 330 mrd. kroner fra mot 2040, for å nå dagens krav til vannforsyning og avløpsrensing. Landsstyret i KS understreker at økte investeringer er nødvendig for å møte innbyggernes og samfunnets forventninger til kvalitet og miljøavtrykk.
Vannmiljøet i Oslofjorden er truet. Vannveiene fra Røros i nord, langfjella i vest og svenskegrensa i øst bidrar med for mye fosfor og nitrogen i Oslofjorden. Kildene til dette er både avløpsvann fra husholdningene og fra jordbruket med avrenning fra dyrket mark. Derfor er det også særlige krav til avløpsrensing i områdene fra Innlandet til Agder. Staten har gitt kommunene frist til 2026 med å få i orden sekundærrenseanlegg, og frist til 2028 med å få i orden primærrenseanlegg. Vannbransjen er enig i at det haster med å få på plass dette.
Utfordringen er at det ikke finnes nok tilgjengelig kapasitet. Vann og avløp er finasiert som selvkost, hele 75% av gebyrene som kommunene tar inn går ut igjen til kjøp i markedet for å løse oppgavene. Norsk Vann har beregnet at kommunene skal investere godt over 70 milliarder de neste årene i nye prosessanlegg for rensing av avløpsvann. I tillegg kommer krav om å rense nitrogen, som ikke ligger inne i dette estimatet, og som vil gi ytterligere millardkostnader. Skal kommunene klare dette er de avhengig av at markedet responderer på oppdragene. Dessverre har hverken leverandørindustrien, som skal levere innholdet i prosessanleggene eller rådgiverene som skal prosjektere, nok kapasitet til å rekke å bistå alle kommunene med jobben som må gjøres innen 2026 og 2028. Det er også en kapasitetsutfordring for kommunene å få gjennom sine søknader hos Statsforvalteren.
Tilgangen på fagarbeidere/ ingeniører/sivilingeniører innen vann, avløp og miljø er allerede i dag en knapphetsfaktor. Dette vil forsterkes framover som følge av det store investerings- og
oppgraderingsbehovet. Landsstyret i KS mener staten må øke utdanningskapasiteten samtidig som arbeidet med forskning og teknologiutvikling styrkes.
Siden vannmiljøet er kritisk truet og det haster med å få gjort riktige tiltak, må vi altså prioritere hva som bør gjøres først. Det er det kun staten som kan gjøre. Hvis politikerene ikke responderer på dette vil konsekvensene være negative på flere måter. Vi risikrerer å få løsninger som er dårlige for miljøet, unødvendig dyre for innbyggerne, og med kort levetid fordi de ikke oppfyller kommende behov og krav til rensing. Vi får heller ikke brukt anledningen til å utvikle morgendagens løsni
Rullestoltilpasset lokale
Rullestoltilpasset WC
