Bildet av vår felles energifremtid har endret seg de siste årene. Mange har en visjon for hvordan den norske energiindustrien bør og kan se ut om 10, 20 eller 30 år. De omfatter nye arbeidsplasser, nye grønne og kommersielt lønnsomme verdikjeder, og en norsk leverandørindustri som har inntatt en lederrolle i den globale fornybarindustrien. Men disse visjonene krever at det legges konkrete industrielle planer. For å skape nye industrier trengs kapital, kunnskap og kreativitet. Men det er ikke nok, rammebetingelser må etableres og nye forvaltningssystemer bygges opp.
I løpet av de siste månedene har regjeringen lagt frem en ny stortingsmelding om verdiskaping fra energiressurser, LO og NHO har lansert en energi- og industripolitisk plattform, SINTEF peker på Nordsjøen som plattform for grønn omstilling og Equinor har presentert sin nye strategi. Norge vil fortsatt utvinne olje- og gass, samtidig som vi skal omstille energisystemene våre til klimanøytralitet frem mot 2050. Omstillingen vil kreve samarbeid mellom industri, organisasjoner og staten og betydelig støtte fra det offentlige
Omstillingen vi skal igjennom er kompleks og vil – selv om vi er enige om visjonene – kreve vanskelige avveininger underveis. Derfor stiller vi spørsmålene: Hva handler den norske energiomstillingen egentlig om og hva vil den kreve av oss? Er det realistisk at vi lykkes? Er de største utfordringene markeder, teknologi, infrastruktur eller adferdsendring? Hvem sitter på nøkkelen til løsningene? Og hvordan skal vi lykkes med å lage konkrete, industrielle planer for de neste få årene som sikrer at Norge tar de neste store stegene mot vår felles energiframtid?