En økende andel kvinner i fertil alder bruker hormonelle prevensjonsmetoder. Men er det slik at den metoden kvinner blir tilbudt, er basert på andre forhold enn hva som er beste egnede metode for den enkelte?
Alle kvinner i Norge har i prinsippet et fritt valg til hvilken type prevensjon hun ønsker, noe som krever at den behandleren hun møter, har god nok kunnskap til å gi riktige råd og nødvendig informasjon. Har alle leger, jordmødre og helsesykepleiere god nok kunnskap? Og hvem av disse skal kvinnene oppsøke? Er alle kommuner bemannet med god nok kompetanse? Kjenner kvinner til fordelene og ulempene ved de ulike prevensjonsmidlene? Og hvordan kan forskriver nå ut til yngre kvinner?
Dette og mer vil vi debattere og samtale om.