Rettsliggjøring av bærekraft og åpenhetskrav – hva er konsekvensene for norsk næringsliv?

Bærekraft er blitt mainstream, men en kanskje enda viktigere trend er den økte rettsliggjøringen av bærekraftsområdet og ESG. Vi tydeliggjør mål, krav og plikter til næringslivets bærekraftsarbeid gjennom lov. 

Åpenhetsloven som ble vedtatt i Stortinget i juni i år skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre åpenhet om arbeidsforholdene knyttet til de varene og tjenestene vi kjøper. Loven pålegger større selskaper å ha kunnskap om leverandørkjedene sine, og også gi tilgang til informasjon om menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden til de som spør.

Samtidig la Regjeringen frem forslag til lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, som pålegger bankene å rapportere og opplyse om bærekraften i virksomheten og i sine produkter. Lovforslaget er norsk gjennomføring av EUs offentliggjøringsforordning og EUs taksonomiforordning. Utfordringen blir da hvordan aktører i finanssektoren skal innhente informasjonen de trenger, når et flertall av kundene ikke har tilsvarende rapporteringskrav (enda).

Disse to lovene er også eksempler på en trend der vi konkretiserer bærekraftsmål og ESG prioriteringer gjennom økt rettsliggjøring. Det tydeliggjøres hvilke krav vi som samfunn setter til næringslivet for å skape et bærekraftig næringsliv i tråd med EUs klimamål og FNs bærekraftsmål.

• Hvordan skal dette implementeres?
• Hvilke utfordringer ser vi med disse lovene? Er det barnesykdommer og må det gå seg til?
• Vil disse kravene til åpenhet gi de resultatene vi ønsker oss? Er åpenhet nøkkelen til forandring? Trenger vi flere tiltak?