Redd Barna kom tidligere i år med en urovekkende rapport om funksjonshemmede barns fritid. Barna selv føler seg ikke inkludert, de føler seg feilproduserte og føler skam. Dette har vi ikke lov å lukke ørene for - vi må lytte til det barna selv forteller oss, og vi må ta ansvar for å tilrettelegge og for å inkludere alle.
Men hva skal til? Gjør vi det for vanskelig og komplisert? Står fordommer og holdninger i veien? Når Handikappede Barns Foreldreforening snakker med idrettsalg eller andre aktivitetstilbydere vil de ofte lage særtilbud for våre barn. Egne stjernelag som det kalles. Men er ikke dette mer segregerende enn inkluderende? Slike tilrettelagte tilbud passer for noen, men hva med de funksjonshemmede barna som vil delta sammen med de jevngamle vennene sine? Som vil være del av et ordinært lag eller danse som alle andre?
Fritid er mer enn de organiserte tilbudene, Barnas menneskerettigheter sier klart og tydelig at alle barn har rett til lek og fritid. Likevel er det slik at noen funksjonshemmede barn hver eneste dag fratas fritiden sin. For eksempel er det slik at enkelte barn må sitte på en SFO hvor de ikke vil være. Jo eldre barna blir, jo mer oppbevaringspreg får ofte denne SFO- ordningen. Kommunens svar er at så lenge man har tilbud om SFO, så avkortes andre tjenester. Hvorfor gis ikke andre tilbud? Og hva med barnas beste? Er det ikke på høy tid at disse barna også blir hørt på ønske sitt om å få en fritid de selv velger innholdet i?
I denne samtalen får du høre barn og ungdoms egen erfaring, du får høre om løsninger og hva som må på plass for å legge til rette for at alle barn og ungdommer skal få en meningsfull fritid og mulighet for lek. Slik de faktisk har krav på.
Rullestoltilpasset lokale
