Digitaliseringen av helsetjenester fører til at det produseres mer helsedata enn før. Her belyser vi ulike sider ved dette og spør: Hva er mulighetene og utfordringene ved at innbyggere samler helsedata om seg selv? Hvordan sørger vi for at personlige helsedata kommer til nytte innenfor etiske og juridiske grenser? Og hva betyr det for helsetjenesten å bruke data på nye måter?
Del 1: Personlige helsedata
Mange av oss samler helsedata gjennom smartklokker og helseapper. Ellen Ersfjord (UiA) vil fortelle om hvordan en slik selv-monitorering kan bidra til økt bevissthet om helsesituasjonen og stimulere til livsstilsendring. Det kan også føre til bedre forståelse og mestring av sykdom og til at pasienten kan ta en aktiv rolle i behandling. Imidlertid kan både innbyggere og helsepersonell streve med å orientere seg på markedet for helseapper når det ikke finnes noen godkjenningsordning. Vi skal få høre om myndighetens arbeid med kvalitetssikring av helseapper. Kanskje kan vi i fremtiden bare går til «appoteket» eller får en app på resept?
Personlige helsedata er verdifulle, men hvordan og av hvem skal de benyttes? Pandemien førte til en økning i bruk av digital teknologi i helsetjenesten, men også til nye former for datainnsamling fra innbyggere. Basert på et pågående forskningsprosjekt om digital hjemmeoppfølging av Covid19-pasienter i Agder, vil Margunn Aanestad (Universitetet i Agder) reise spørsmål om hva som er god bruk av personlige helsedata.
Del 2: Organisasjoners bruk av helsedata
I Agder-prosjektet «Godt Begynt» får helsestasjons- og skolehelsetjenesten nå ny informasjon om barnets mentale helse rapportert direkte fra foreldre, lærere, og barn og unge selv. Thomas Westergren (Universitetet i Agder) vil i foredraget «Nye data rapportert fra barn og unge – nye spilleregler i helsetjenesten» belyse hva som skjer i tjenesten og ringvirkningene av dette når helsestasjons- og skolehelsetjenesten tar i bruk denne nye datakilden.
Hvordan data presenteres er viktig for forståelse og bruk. Martin Engebretsen (Universitetet i Agder) spør «Hva skal til for at visualisering av helsedata kan bidra til læring, motivasjon og bygging av tillit?» Datavisualisering - i form av fargerike grafer, diagrammer og kart - kan hjelpe oss med raskt å oppfatte mønstre i store datamengder. Men de kan også virke villedende og forvirrende. Presentasjonen bygger på et nylig avsluttet forskningsprosjekt om datavisualisering i samfunnet.
Å bruke tilgjengelige data til kontinuerlig læring har stort potensiale. I dag vet ikke Staten nok om omfanget av feil og misbruk av helserefusjonsordningen. Gry Hege Ahlgren (direktør i Helfo Kontroll) forteller om et innovasjonsprosjekt hvor Helfo og samarbeidspartnere utvikler prediktive modeller som gir mer presis kunnskap om feil i helserefusjonsordningen. Målet er å forbedre kontrollene av refusjoner til helseaktører, og stoppe feilaktige krav før utbetalingen skjer og gi informasjon og veiledning der behovet er størst
Rullestoltilpasset lokale
