Hvilke menneskerettslige overveielser ligger til grunn for de inngrep som er gjort i bevegelsesfriheten, organisasjonsfriheten og retten til sammen med andre å utøve tro- og livssyn i håndteringen av pandemien? Kan disse i så fall dokumenteres?
Hvilke risikovurderinger ligger til grunn for differensieringen mellom ulike arrangementer og ulike setearrangementer under slike? Er kriteriene godt nok fundert eller burde differensieringen vært annerledes?
Medvirkende
Jorunn Hallaråker Heggelund, Statssekretær, Barne- og familiedepartementet