Hvordan har barn og unges psykiske helse blitt påvirket under og av pandemien? Ser vi en ensom generasjon på vei ut av dette? Eller har de unge bare hatt det kjedelig?
Mantraet under pandemien har fra beslutningstakerne i de nordiske landene vært å skjerme barn og unge. Praksisen har vært ulik i forskjellige land: Der Danmark hadde hjemmeundervisning i et helt år, har Sverige holdt skolene åpne hele veien. Norge har valgt en middelvei mellom de to. Også fritiden har blitt påvirket av forbud mot treninger og samlinger. Vi får høre hvordan den nordiske politikken skal forsøke å fange opp de som trenger ekstra støtte.
Og vi får høre fra dem det faktisk gjelder. Hvordan har det egentlig vært å være ung under pandemien? Det vil en ungdomsrepresentant svare på.