Rehabilitering: De brutte løfters fag. Paneldiskusjon med tidligere helseministre.

Både pasienter og helsepersonell med ansvar for rehabilitering opplever at dette fagfeltet er De brutte løfters fagfelt. På Arendalsuka samler vi tidligere helseministre til samtale og diskusjon med tema:

• Hva skjedde med løftet og satsingene?
• Hvorfor skjedde det ikke mer?
• Hva må til for å sikre likeverdig rehabilitering? 

Reddet liv skal også leves.
Medisinske framskritt og ny teknologi gjør at flere overlever alvorlige ulykker og sykdom. Dette kombinert med at vi lever lengre og befolkningen eldes, gjør at presset på helsetjenester på alle nivåer øker. Pasienter som har overlevd alvorlige ulykker og pådratt seg en ryggmargsskade eller en hjerneskade, eller pasienter som har overlevd sykdommer som hjernekreft, hjerneslag og alvorlig covid-19 sykdom har det til felles at mange vil trenge tverrfaglig rehabilitering fra ulike deler av helsetjenesten i lang tid.

Får de dette kan de bli rustet til å leve aktive og selvstendige liv, forebygge komplikasjoner, holde seg fysisk- og psykisk friske og bli ressurser i samfunnet. Får de det ikke, er det ille for den enkelte og dyrt for samfunnet.

Mange løfter, lite har skjedd.
Gjennom de siste ti-årene har vi sett flere stortingsmeldinger, rapporter og handlingsplaner fra ulike regjeringer, med løfter til pasienter som trenger rehabilitering. De politisk ambisjonene om likeverdige tjenester og et verdig liv i hjemkommunen der pasienter og brukere bor er gode, og er spesielt viktig for denne pasientgruppen.

Til tross for ambisjonene gjennom mange år, har lite likevel skjedd.

Stor variasjon, mangelfull samhandling.
I dag er det fortsatt stor uønsket variasjon og manglende samhandling mellom helsetjenestens nivåer og tilbud. Samtidig legges mer ansvar på kommunen, som ofte mangler kompetanse. Tilbudene er uoversiktlige, det er svikt i samhandlingen i helsetjenesten og andre velferdstjenester.