Den store kvinnehelsedebatten

Sanitetskvinnene inviterer til debatt om status på kvinnehelse. Hvorfor er kvinnehelse så viktig i 2021? Hva mener AP, H og SP om kvinnehelse og hvilke løfter skal innfris de neste fire årene? Vi har et spesielt fokus endometriose og adenomyose - to sykdommer som lider av begrenset kunnskap, lav status, lite forskning og lav prioritet både av fagfolk og politikere.

Deltakere politikerpanel:

• Hadia Tajik, Arbeiderpartiet
• Kjersti Toppe, Senterpartiet
• Anne Grethe Erlandsen, Høyre 
• Hege Ulstein, Ordstyrer
   

Deltakere forskning og pasientperspektiv: 

• Grete Herlofson, Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening
• Tina Tellum, gynekolog og forsker ved OUS
• Elisabeth Larby. Leder i Endometrioseforeningen

Kvinner og menn har ulike helseplager, og ofte ulike symptomer på lik sykdom og forskjellig reaksjon på behandling. Diffuse, kroniske lidelser som oftest rammer kvinner får mindre oppmerksomhet i helsevesenet enn «blålyssykdommer». Sykdommer og lidelser som særlig rammer kvinner har også ofte lav status i befolkningen og i den medisinske verden. Det er et tankekors at over 10 % av alle kvinner lider av endometriose og allikevel er sykdommen ukjent og et fullverdig behandlingstilbud for de sykeste er nesten fraværende. 

En av Norges fremste satsinger på kvinnehelseforskning er inntektene som kommer fra fastelavnsriset. Dette viser hvor lite prioritert kvinnehelse har vært fra myndighetene og politisk. Kvinnehelse angår hele befolkningen og er et felt hvor vi har store kunnskapshull. Rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» som N.K.S. sammen med Kilden kjønnsforskning lanserte i 2018, konkluderer med at det finnes et skrikende behov for forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse.

I 2020 lanserte vi enda en rapport om læringskrav og pensum på profesjonsstudiene. Der kom det frem at når kjønn og kvinnehelse nevnes i pensum/litteratur er det hovedsakelig i forbindelse med kjønnsorganer og reproduksjon, om svangerskap og fødsel, og om seksuell helse og kjønnssykdommer. Verken forskere, pårørende, kvinner selv, eller helsepersonell har derfor tilstrekkelig kunnskap om kvinners helse, og dette har store konsekvenser for alle kvinners liv.

En viktig årsak til dette er at fremdeles har forsking på kvinners helse lavere status enn forskning på sykdommer som regnes som typiske for menn. Dette er ikke noe som vil endre seg uten sterke virkemidler. Sanitetskvinnene ønsker velkommen til faglig påfyll og politisk debatt.