Kombinasjonen av ny personvernlovgivning og utilstrekkelig regelverk for kontroll av lønns- og arbeidsvilkår skaper nye muligheter for useriøse og kriminelle aktører i arbeidslivet.
Hvordan kan en entreprenør oppfylle påseplikten - plikten de har for å sjekke at deres underleverandører følger reglene for lønn og arbeidsvilkår - når underleverandører argumenterer mot kontrollen med personvern og GDPR?
Selskaper innen bygg- og anleggsbransjen opplever at underleverandører ikke vil eller kan utlevere personopplysninger om egne ansatte med henvisning til at utleveringen er ulovlig etter de nye personvernreglene (GDPR). De samme utfordringene synes også å møte andre aktører; byggherrer, hovedentreprenører og offentlige etater som forsøker å gjennomføre lovpålagt kontroll med lønns- og arbeidsvilkår.
Innsigelsene mot utlevering begrunnes med at lønns- og arbeidsvilkår er personopplysninger og at med mindre de er anonymisert, så foreligger ikke rettslig grunnlag til å kreve dem utlevert. Gitt at leverandører og underleverandører kan ha interesse av å ikke dele disse opplysningene, kan man mistenke at de påberoper seg GDPR-regelverket for å holde tilbake informasjon som potensielt kan avdekke ulovligheter og arbeidsforhold i strid med gjeldende norske krav til arbeids- og lønnsvilkår.
KPMG Law har engasjert seg sterkt i debatten om hvordan samfunnet skal beskytte seg mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidskriminalitet. Høsten 2018 gjennomførte vi en analyse av hvordan reglene som er gitt for å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår, står seg i forhold til de nye personvernbestemmelsene. Vår konklusjon er at regelverket ikke er tilstrekkelig klart og at dette hindrer gjennomføring av kontrollene som følger av påseplikten.
Er utviklingen villet? Stemmer det at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner?
Vi inviterer til debatt om regelverket.
Ordstyrer: Stein Kåre Kristiansen
Rullestoltilpasset lokale
Rullestoltilpasset WC
