Grove feil og utelatelser i lærebøkenes klima- og miljøstoff

En tverrfaglig gruppe fra Klimarealistene har gjennom et helt år gjort en meget omfattende og systematisk gjennomgang av naturfagbøkene for ungdomsskolen og den videregående skolen. Naturfagbøkene har mye godt læringsstoff. Framstillingene innen fysikk, kjemi og biologi er ofte både gode, relevante og oppdaterte. 

Konklusjonen er likevel at enkelte forlag i noen grad  bedriver klima- og miljøindoktrinering av skoleelever gjennom sine naturfagbøker.  Dette ser vi særlig i den samfunnsrelevante delen av undervisningsmaterialet som handler om klima-, miljø- og utviklingsspørsmål. Vi begrunner våre påstander slik:  Det første store problemet er at dette stoffet ofte er preget av feil og unøyaktigheter, slurv, manglende kunnskaper, manglende balanse og forfatternes politiske og ideologiske oppfatninger. Bøkene formidler aldri de mange positive utviklingsparametrene og overdriver klima- og miljøproblemene. Mengden og alvorligheten av de mange svakheter og feil samt en systematisk ensidig og negativ formidling, gir dekning for vår konklusjon om at de fleste av lærebøkene bedriver klima- og miljøindoktrinering. Hovedbudskapet i bøkene er kort og godt: Klimaendringene er menneskeskapte og farlige. 

Det andre store problemet er mangelen på relevant referansestoff om klima og miljø.  I «Læreplan for naturfag» (2013) legges det vekt på å utvikle kritisk evne, kritisk og variert kildebruk, og selvstendig refleksjon. Og på en rekke felter gis en nær komplett historikk som dekker utviklingen på feltet. Det gjelder jordas geologiske og biologiske utvikling fra 4 500 millioner år siden, det gjelder utviklingslæren, og det gjelder i forskning, eksempelvis Galileis eksperimenter og innen teknologien, som radioens utvikling fra Herz og Marconi. Men det gjelder altså ikke miljø og klima. 

I læreboktekstene om miljø og klima blir det således ikke tilrettelagt for kritisk refleksjon. Her mangler det nødvendige bakgrunnsstoff om jordens klimahistorikk, med store naturlige variasjoner, med istider og mellomistider, kalde og varme perioder. De siste 500 000 år har vi hatt fire dype istider og vi er nå inne i den femte varme mellomistiden som startet for 11 500 år siden. I vår nåværende mellomistid har vi hatt store temperatursvingninger, hvor det har vært både kaldere og varmere enn i dag, uten noen som helst samvariasjon med drivhusgassen CO2. Den temperaturøkningen vi har hatt de siste 150 år er geologisk sett en temperaturnormalisering etter den lille istiden, som hadde sitt minimum på slutten av 1600-tallet, og alt tyder på at økningen først og fremst har naturlige årsaker, men med CO2 som en beskjeden bidragsyter.