Handlingsplanen for allmennlegetjenesten er nå i sitt siste år, og i følge Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 ønsker man fremover at allmennlegetjenesten må organiseres og finansieres på en måte som fremmer kvalitet, effektivitet, rett bruk av kompetanse, arbeidsdeling og innovasjon. Alderssammensetningen vil sette helsevesenet under press og det globale trusselbildet vil sette oss på prøve.
Vi lever også i en urolig verden og trusselbildet har kanskje ikke vært så komplekst noen gang. Det er pågående krig i Europa og flere andre steder i verden, mennesker er på flukt og klimaforandringene øker stadig. KI og annen teknologisk utvikling kan gi oss nye verktøy som kan lette hverdagen og revolusjonere pasientbehandlingen, men er samtidig potente militære virkemiddel og kan bidra til usikkerhet på mange plan. Alt dette er med på å øke utfordringene i helsevesenet. Er helsevesenet fleksibelt og robust nok til å takle disse endringene? Har vi gode nok planer til å møte de nye utfordringene?
Allmennlegetjenesten er fundamentet for vår felles helse- og omsorgstjeneste. Legenes generalistkompetanse er grunnlaget for at flere og mer avanserte oppgaver kan løses nær der folk bor, leser vi i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Regjeringen mener det er nødvendig med ytterligere strukturelle endringer i fastlegeordningen for å nå regjeringens målbilde for tjenestene og skape bærekraft. Dette innebærer blant annet tverrfaglige fastlegekontor med tydelig ledelse og et bredere faglig tilbud med flere personellgrupper tilstede. Det er også planer om endringer av kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialistutdanningen i allmennmedisin.
ALIS- og SamLIS-kontorene inviterer til fremlegg og debatt hvor vi spør: “Hvordan bygger vi fremtidens allmennlegetjeneste?”