På program.arendalsuka.no bruker vi informasjonskapsler (cookies). Når du bruker vår nettside godkjenner du dette.
 
Utskrift fra www.arendalsuka.no

Er videre vekst i sjømatnæringa forenlig med strenge klimakrav?

Arrangør
Norges Fiskarlag, Fiskehav SA, Pelagisk Forening, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, Fiskebåt, Norges Sjømatråd, Norsk Villfisk, Fiskerlaget Sør
Dag
Torsdag 19/8 2021 09:00 - 10:30
Arrangementstype
Seminar
Tema
Klima/miljø , Næringsliv
Språk
Norsk
Sted
Samferdselsteltet
Antall plasser i lokalet
50
 


Om arrangementet

Som et bidrag til å oppnå forpliktelsene i Parisavtalen, har Regjeringens «Klimaplan 2021-2030» ambisjon om en halvering av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030. For fiskerinæringen medfører forslagene mer enn en tidobling av CO2-avgiften fra 2021 til 2030. Det har sammenheng med at dagens kompensasjonsordning for CO2-avgift i fiskeflåten blir trappet ned parallelt med den foreslåtte økningen i CO2-avgiften. Med svekket likviditet og uten tilgjengelig grønn teknologi kan konsekvensene for fiskerinæringa bli dramatiske: 

  • Bortfall av marginale og nye fiskerier
  • Svekket fornyingsevne
  • Færre fiskebåter
  • Større sesongtopper
  • Mer landinger i utlandet
  • Norsk disfavør ved høsting av fellesbestander med EU og UK og norsk disfavør i felles marked for sjømat

EU-kommisjonen la den 14. juli frem nye virkemidler for å nå målet om 55 prosent klimagassreduksjoner. Blant annet blir det innført kvotehandel med utslipp fra veitransport og maritim sektor, men fiskeri er holdt utenfor. Det betyr at prisen på CO2-vil fastsettes av EUs kvotehandel for alle viktige kilder til CO2-utslipp. Et særnorsk avgiftssystem for CO2-utslipp fra fiskeriene vil kunne svekke vår posisjon i vårt viktigste marked for sjømat og føre til råstoff- og karbonlekkasje til EU, som fortsatt vil ha billigere drivstoff.

FNs Havpanel fremhever havet som vårt viktigste lager for organisk karbon. Økt karbonlagring i havet kan være et stort bidrag til å begrense klimaendringene. Nyere forsking retter oppmerksomhet på fiskeriaktivitet for frigjøring av karbon som er lagra i sedimenter på havbunnen. Forskingen peker på at marine bevaringsområder kan ha nytte på tre måter – ved å beskytte biologisk mangfold, øke utbyttet av fiskeri og sikre marine karbonlager.

Fiskeflåten er avhengige av rent hav og sterke fiskebestander. Vårt miljøregnskap viser at fiskeflåten er raske med å ta ny miljøvennlig teknologi i bruk. Vi ønsker å være en spydspiss i utviklingen av ny miljøteknologi i maritim sektor. Vi skal fortsette å tilby sunn mat med lavt miljøavtrykk.  Et sterkt virkemiddelapparat er helt nødvendig for å møte kravene om nye store utslippskutt i fiskeflåten og samtidig bidra til at folk kan spise mer sjømat.

 

- Er strenge klimakrav forenlig med videre vekst i sjømatnæringen?

Arrangementer er et samarbeidsarrangement mellom organisasjonene i sjømatnæringen.

Medvirkende
  • Anne Lene Dale, Kystvett AS
  • Sveinung Fjose, Partner, Menon Economics
  • Ulf Johansen, Forsker, SINTEF
  • Fredrik Myhre, Seniorrådgiver, WWF
  • Carl Aamodt, Fisker, Aamodt Fiskeri
  • Sverre Johansen, Generalsektretær, Norges Fiskarlag
  • Odd Emil Ingebrigtsen, Statsråd, Høyre
  • Steinar Reiten, Stortingsrepresentant, Kristelig Folkeparti
  • Cecilie Myrseth, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
  • Oda Pettersen, Stortingskandidat, Agder, Miljøpartiet De Grønne
  • Torgeir Knag Fylkesnes, Stortingsrepresentant, Sosialistisk Venstreparti
  • Morten Edvardsen, Stortingskandidat, Oslo, Senterpartiet
Kontaktperson
Erlend Grimsrud, Norges Fiskarlag, 99490256, erlend@fiskarlaget.no
Twitter:
Universell utforming
Nei
Servering
Nei
Sidevisninger
1262